Høstferie!

Heisann alle mine blogglesere!
Atter en gang har jeg vært slappfisk, og lite har skjedd her!
Men, skal jo ikke bare overøse dere i kjedelige skrytebilder av Ellie i fra hverdagen heller…
Men, nå har vi vært på en kjempekoselig høstferie til oldedalen sammen med Ellie sin bæssmor og bæssfar!
(dette innlegget er spesielt dedikert til Vetle, Vilde, Lillian og Per Johan som egentlig skulle ha vært med oss, men som dessverre møtte på noen hinder og ikke fikk kommet 😦 Vi savnet dere masse, men har en god plan om å få tatt det igjen neste år! )
Vi dro fra et nyyydelig høstvær, til regn regn og tung tåke.
Noe som ikke setter en demper på oss!
Godt å røre på seg etter noen timer i bilen.
Matpause på demninga, strynefjell…
Og mat må man jo ha.
Bæssfar prøver å lokke i Ellie ei skive med sjokoladepålegg…

Selv om vi tok av skorpa, så frista ikke skiva.
Men det er jo mye anna gøy vi kan gjøre i stede for å spise.
(jada mamma, jeg vet at vi ikke skal leke med maten, men ble jo så artig bilde!)

En av mange oppstillinger for bilder…
Er ikke helt sikker på om jeg likte pynten bak steinen kjære, men det ble jo egentlig et fint og «talende» bilde, det skal du ha!
Første dagen gikk med i reising, pynting på grava til Ellie sine oldeforeldre, og handling av diverse.
Det var godt å komme seg inn i «stuggua» og få plasert senger og bagasje.
Etterpå bar det til middag hos noe familie.
Ellie synes det virkelig var stas å få treffe på Emma Mariell igjen!
(og, som alltid, så er da ikke fotoapparaet med når vi er å hilser på dem… skjerpings!)
Dagen etter var det sånn ca ikke regn…
Så, da stod det bree tur på timeplanen.
HJELPES!
Briksdalsbreen har vært et monster fra mine tidligere år sammen med Bjørn, og jeg har alltid ment at opp dit greier ikke jeg å gå. Alt for bratt, tungt og langt…
Men, nå SKULLE jeg!

Selv med tunge tåkedotter hengenes langt ned, og triste høstfarger er det nydelig inne i dalen!
Tatt i begynnelsen av turen opp.

Ellie sjarmerte en busslast med italienere som var iført trange olabukser, og fjonge sko…
Det kom komentarer som bravo, og tomler opp til henne.
Godt med litt mammakos.

mamma, se meg!
Shhhmmiiil nå!
jatta, noen plukker fort opp mamma sine standarsetninger ved bildetaking…

Litt leking må til.
Ble egentlig et flott bilde må jeg få si…
Etter en god bit rett opp, og svingete veier, som blir tråkket x antall ganger på kryss og tvers, og litt opp å ned av Ellie, når vi endelig opp slik at vi ser breen…
på 1700 (?) tallet lå isen helt fram der bildet er tatt i fra.
Briksdalsbreen er en arm av jostedalsbreen.

Nydelig.!

Ikke fult så nydelig… Meeeen, var fin bakgrunn.

Noe av det mer skjeldene, bildet av mamsen og papsen, på samme bildet!

En liten kjeks og drikkepause måtte til.

frk nydelig!!!
Litt frisk farge i kinnene, var litt småkjølig…

Hvor mye historie ligger i tømmeret her?

Siste bakken før breen. Endelig fikk vi lurt svigermor forann kameraet også.
Nysnøen ligger i toppene… Pent så lenge det forblir i toppene.

Slik var scenarioet av familien Røise på tur opp.
Pappa løpte litt forann og bak for å ta bilder, Ellie langa ut, og gikk som regel først sammen med en bæssfar som prøvde å holde litt kontroll ved de verste stupene. Og til sist, svigermor med «rulatoren», som Ellie nekta å sitte i, og meg ….

sååå blid, etter nesten 3km oppoverbakke, og 1,5 time med gåing…
( var litt pause innimellom der, og vi gikk jo ikke akkurat fort.)

Noen bilder snakker for seg selv…

Endelig!
Framme!

Pga rasfare så er det ikke lov å gå noe særlig nærme breen, noe Ellie synes var helt greit, for det var mer morro å kaste stein i vannet.

Her oppe var det litt småkjølig, så vi ble ei lita stund, tok noen bilder, og fikk kasta mange steiner.
Ellie var ikke enig med at vi skulle snu, og ga tydelig uttrykk for hva hun mente!

pappa tok over vogna, og mamsen foreviget det…
Etter en rask og kald lunch begynte vi å rusle nedover.
Ellie var rimelig sliten, og begynte å bli en smule trøtt, men å sove i vogna var uaktuelt!
Hun skulle gå med Bæssfar, og allfall ikke leie ei hånd.
Noe mamman ikke var enig med når hun så hvor bratt det var utenfor veien…
Etter en liten diskusjon om hvor redd mamma er for jenta si, og hvor farlig det er å løpe ned gikk hun med på å holde i mamma… phju!

Dette bildet er ikke redigert!
Pappa har bare holdt for linsa på tur over brua, slik at den ikke skulle bli våt. Men døggete ble den…
Jaja, samma det. ble et stilig bilde!

Hallo?? er det noen her?
Vi tror det kanskje bor et troll der inne, men som var litt trøtt, og ikke ville komme ut.

ENDELIG!
Etter nesten 6km, og 3,5time er vi nede!
Jeg greide det!!!

Noe som måtte feires med en is!
Det skal sies at det var ufattelig godt å finne dusjen når vi kom tilbake, og enda bedre å legge seg den kvelden. Både store som små sov veldig godt!
Dagen etter stod det frukt på timeplanen…
Men, som mange vet har det vært en våt sommer, noe Stryn har fått merke.
Brua over til fruktgården hadde blitt tatt av ras, og selv om bonden mente det var trygt å gå på ei nesten loddrett betongbru for så å sprette over på glatte steiner, valgte vi å la frukt være frukt…
Men svigerfar fikk da tak i noen kasser epler likevell, selv om det ikke ble så mye som de bruker å ha med hjem på høsten…
Etter ei flott langhelg på vestlandet var det på tide å reise hjem!
Like vemodig hver gang!
Vi hadde ei knall helg, og gleder oss til sommeren og ny tur over!
Da har det jo kommet et nytt tilskudd i familien Høgalmen!

Nye bilder måtte taes på demningen, på tur hjem.