mandag… tirsdag…onsdag…torsdag…fredag…lørdag…søndag…

Hold deg fast, her går det fort i svingene!
dagene spises opp fortere enn man får sukk for seg, snart er januar over, og vi tramper utti februar med begge beina.
DEILIG!
denne familien er veldig klar for at all snøen skal smelte bort, og blomstene skal titte fram igjen…
men, først ei uke til av januar må fullføres.
de ukene vi har gjort unna har vært tøffe, både for store og liten.
den minste har vært syk syk syk og syk!
hun fikk et par dager i barnehagen i begynnelsen av måneden, men hun var ikke i form.
sov dårlig, om hun sov i det hele tatt, om natta…
masse skrik, og masse uro.
mamma og pappahjerte viste ikke hva godt dem skulle gjøre for sin lille skatt.
vi kutta ut alt av de får melkeproduktene hun har kunnet spist før, og etterpå kutta vi soyaprodukter…
vi lekte masse, og sov mindre på dagen,
vi lekte lite, og sov mye på dagen, men neeeida, feberen kom og gikk og jenta var i like dårlig form.
så, til slutt ble det enda en tur på legesentret, og enda en øreverk ble konstantert. denne gangen med beskjed om å komme tilbake om hun ble verre, uten medisin. egentlig helt greit for mamman, for hun syntes ikke den pencilinkuren hadde virket i det hele tatt…
feberen kom og gikk like mye som før, og gråten ble enda verre enn noen sinne.
til slutt fikk mamma nok, og bestilte enda en legetime, denne gangen hos fastlegen.
og joda, der var ørene fortsatt røde og vonde, og nå hadde hun væske i mellomørene. henvisning til ørenesehals på sykehuset ble skrevet og sendt. men det ble også tatt en crp prøve av Ellie, og joda, den var høy. så vi fikk en antibiotikakur…
så, etter 3 dager på medisin begynte endelig feberen og slippe taket, og ørene ble nok bedre, for endelig, etter 4uker så sov jenta ei hel natt!!!!!!
hun merker nok selv at hun har sovet bedre, for hun er sååå lykkelig om mårran, og på dagen er hun strååålende fornøyd.
Det har vært en lang måned for oss alle, men nå øyner vi håp!
Vi har prøvd de meste for å bruke tiden, og siden ørene har vært vonde, og formen laber, så har vi holdt oss inne, men nå skal vi ut å leke igjen!!!
Ellie har strekt seg på lengden og de fleste klær i str 86 er lagt bort…
Ord kommer mer og mer, og hun stråler når hun ser vi skjønner hva hun sier!
slenger med noen bilder .
pannekaker til middag, og is til dessert! (soyais vel å merke…)

Reklamer

happy new year miss shopie!

Da var endelig nyttårsaften her…
den siste dagen i 2010.
Den skulle feires hos bæssmor og bæssfar i kolbu, sammen med oldemor, diablo «tante» ingunn, og «onkel» alf. Formen til Ellie var så som så, og som i heeeele romjula hadde hun sovet uberdårlig på kveld og natt…
Men, vi tok med tingtang til overnatting og satset på at nå skulle det gå bra!

Ellie er veldig glad i Diablo, og holder seg for munnen og flirer når han kommer svinsene inn i et rom.

En stk trøtt vovva som har spist seg god å mett på Ellie sine middagsrester, for kan jo skjønne, en så god kalkunmiddag med meget mye godt attått falt jo ikke frøken vilikkeha i smak.

Og, det gikk jo ikke som de optimistiske foreldrene håpet på, etter flere turer med gråt, så ble lillemor til slutt tatt opp… Det er ikke godt å være syk, og allfall ikke over så lang tid!
Men, litt mammakos hjelper ALLTID!

Så var klokken slaget!
Pappa tok med seg fotoapparatet, og den nye blitzen til mama, (som forresten funker helt perfekt) og tok masse bilder. Men, i et forsøk på selvbeherskelse så legges det bare et ut.
Til alle våre, både familie og venner, nære og fjærne, vi grevlingene vil ønske dere et riktig godt nytt år!

Ellie fikk med seg rakettene sammen med tante og oldemor.
Det var mye «ooooi, og seee» sammtidig som hun blåste for harde livet.
 Måtte jo blåse ut lyset!

Onkel og Ellie ser på tv noen minutter før det igjen var senga for frøkena…
Bæssfar her heelt klar for en skål!

Diablo synes det var et virkelig trøtt selskap!

Årets første natt hadde vært en smule vindfull, og bæssfar måtte frese så vi kunne få kjørt ut med bilen.
Skråningen var så full i snø, at den løsna på toppen, og like før det ble et lite skred.

«du gjør bare sånn, og så litt sånn, og så er det bare å tutåkjør!»

Når vi kom hjem bestemte mamma seg for å kaste ut juletreet!
Nok for være nok.
Ikke noe problem å rydde vekk jula med en så flittig liten hjelper!
(kanskje Ellie sin sykdom ville følge med treet ut??)

Og, de måtte legges pent på plass i eska.
Neste år kan nok mamma sitte med beina på bordet og se på Ellie både pynter treet, og tar ned pynten på nyåret helt alene!
Litt av Ellie sin sykdom ble nok med treet ut, for formen er bedre, selv om vi sliter stort med å sove på nettene. Det er masse gråt, og lite søvn på foreldrene…
Til det nye året hører nyttårsforsetter til…
Kan ikke påstå jeg har så mange, men er flere ting vi skal bli bedre på.
Så får vi se hva resultatet blir…